Skip to main content

Felleseie/særeie

Særeie - Formue som ikke skal likedeles

Ekteskap

Under ekteskapet

Utgangspunktet etter ekteskapsloven § 31, er at ekteskap ikke medfører noen endring i ektefellens rett til å råde over det han eller hun eier i det ekteskapet inngås, eller over det han eller hun senere erverver. Dette vil si at ekteskapet ikke automatisk leder til at «alt mitt blir ditt». Hver av ektefellene har i utgangspunktet rett til fritt å bruke både de eiendelene og pengene de har med seg inn i ekteskapet. Ektefellene har også rett til fritt å bruke det hver av dem skaffer seg mens de er gift, f.eks. lønn, gaver eller personlige kjøp.

Ektefellene har etter ekteskapsloven § 38 likevel et felles ansvar for familiens underhold. Ektefellene skal gjennom å bidra med penger, arbeide i hjemmet eller på annen måte, bidra til at husholdningen går rundt. Hver av ektefellene skal i utgangspunktet bidra med like mye. Dette kan f.eks. bety at hver av ektefellene bidrar med like mye penger og like mye arbeid i hjemmet, eller at den ene ektefellen bidrar med mest penger og den andre i større grad bidrar med arbeid i hjemmet.

Ved ekteskapets slutt

Utgangspunktet etter ekteskapsloven § 58, er at ektefellenes samlede formuer, med fratrekk av gjeld, skal deles likt mellom ektefellene ved en eventuell skilsmisse. Dette er uavhengig av om den ene ektefellen har inntjent en mye større formue enn den andre. Det samme gjelder også f.eks. hvor begge ektefellene har tjent inn like mye penger under ekteskapet, men hvor den ene ektefellen har brukt eller sløst bort mer penger enn den andre. Det er den samlede formuen på tiden for skilsmissen som skal deles. Hver av ektefellene kan i utgangspunktet trekke fra det han eller hun har i gjeld fra delingen. Dette gjelder både privat og felles gjeld.

Eksempel:
Ektefelle A har opparbeidet en formue på 600 000 kroner, mens ektefelle B har en formue på 350 000 kroner. Den samlede formuen er altså på 950 000 kroner. Denne formuen skal først benyttes til å betale ned ektefellenes gjeld. Ektefelle A har en privat gjeld på 150 000 kroner, mens ektefelle B ikke har noen gjeld. Ektefellene har også en felles gjeld på 500 000 kroner. Formuen som skal fordeles er dermed 950 000 - 650 000 = 300 000. Hver av ektefellene sitter igjen med 150 000 kroner.

Dersom ektefellenes samlede og private gjeld er høyere enn ektefellenes formue, vil formuen som hovedregel bare benyttes til nedbetaling av gjelden.

Unntak fra delingen

Ektefellene har mulighet til å holde enkelte eiendeler utenfor delingen. Dette er f.eks. formue som ektefellene hadde fra før ekteskapet ble inngått, eller som de senere har fått i gave eller arv (skjevdeling). Det må være snakk om den samme formuen.

Eksempel:
Ektefelle A hadde 300 000 kroner på konto da ekteskapet ble inngått, mens ektefelle B ikke hadde noen formue. Pengene har stått på egen konto under hele ekteskapet. Ektefelle A kan holde disse pengene utenfor delingen.

Eksempel:
Ektefelle A hadde 450 000 kroner på konto da ekteskapet ble inngått, mens ektefelle B ikke hadde noen formue. Pengene ble brukt til oppussing av felles bolig. I årene etter oppussingen opparbeidet ektefelle A sakte, men sikkert, en ny formue, og hadde en formue på 400 000 kroner da ekteskapet ble oppløst. Ektefelle A kan i utgangspunktet ikke holde disse utenfor delingen, da det ikke er den samme formuen som vedkommende opprinnelig hadde.

Det finnes også flere typer eiendeler ektefellene kan holde utenfor delingen. For eksempel ting som utelukkende kun kan brukes av den ene av ektefellene, familiebilder og lignende.

Det er viktig å huske på at vi her har tatt for oss utgangspunktene. Det finnes mange unntak og det er sjeldent helt klart hva som gjelder i ditt tilfelle. Derfor kan det være lurt å ta kontakt med en advokat for en gjennomgang av dine rettigheter.

Avtalefrihet

Ektefellene har full avtalefrihet, og kan fritt avtale seg bort fra disse reglene. Det er ulike regler for avtaler som inngås før ekteskapet, under ekteskapet og under skilsmissen.

En av de kanskje mest kjente avtaleformene, er avtale om unntak fra deling, også kjent som særeie. En slik avtale går ut på at ektefellene kan holde verdier utenfor delingen ved en eventuell skilsmisse. Særeiet tildeles hver av partene som om de aldri skulle ha vært gift. Kun eventuell formue som ikke er omfattet av særeiet vil så fordeles etter de alminnelige reglene i ekteskapsloven. En annen vanlig form for avtale er avtale om unntak fra skjevdeling.

Vi i Auxilium bistår deg gjerne med utforming av avtaler både før og under ekteskapet, samt ved en eventuell skilsmisse. Vi kan bidra med råd til hva en avtale bør inneholde, og sørge for at kravene til en gyldig avtale er på plass. Vi har dyktige advokater med erfaring innenfor feltet. Dette medfører at vi ofte kan forutse fremtidige utfordringer og imøtekomme disse før det oppstår en konflikt. Vi kan også bistå ved eventuelle tvister som kan oppstå i forbindelse med skilsmisse.

 

 

Uskifte

Når den ene ektefellen dør, har den gjenlevende ektefellen som regel rett til å overta felleseiet uskiftet. Dette vil si at formuen ikke fordeles til den avdødes arvinger umiddelbart, men at fordelingen først skjer på et senere tidspunkt, som regel når den lengstlevende selv dør eller gifter seg på nytt. Den gjenlevende ektefellen kan også ha rett til å sitte i uskifte med særeie (formue som ikke ville blitt delt ved skilsmisse), dersom dette er bestemt på forhånd, eller hvis arvingene samtykker.

 

Dersom arvelateren hadde barn som ikke var felles mellom ektefellene (særkullsbarn), har den gjenlevende ektefellen kun rett til å sitte i uskifte med dennes del av arven, dersom denne arvingen samtykker.

 

Den lengstlevende kan i utgangspunktet rå over hele formuen ved uskifte. Det vil i praksis si at den lengstlevende kan bruke opp hele formuen før et endelig skifte skjer. Arveloven oppstiller imidlertid en rekke unntak, og unntak kan også være oppstilt i testament eller avtale.

 

Vi i Auxilium vet at tapet av en ektefelle er tungt, og at papirarbeid og møter med advokater er det siste en ønsker å tenke på i en slik situasjon. Vårt mål er at det formelle rundt et arveoppgjør skal kreve minst mulig av deg, slik at du kan tenke på det som virkelig betyr noe. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat.